I slutten av juli kjørte vi til Mieron - ca 12 mil fra Alta. Fra Mieron og ned til Suolovuopmi fjellstue er det en PERFEKT sykkelvei, nemlig gammelveien mellom Kautokeino og Alta. Det er rimelig god standard der, det vil si at man kan kjøre med personbil, men det er ytterst få som kjører der. Derfor hadde vi bestemt oss for å ta oss en fjelltur, og starte derifra. Vi tok med oss fire hunder; Øre, Emil, Kyra og Pelle.
Emil er rimelig klar til å trekke sykkel.
Det samme er Pelle og Kyra.
Mye som skal fikses. Men som du ser; god kvalitet på veien og den var virkelig fin å sykle på.
Vi syklet ca 10 kilometer og vi var helt alene på veien. Vi så ingen andre, og vi hørte ingen andre. Telt, soveposer, liggeunderlag, og fiskestenger hadde vi med, og vi gledet oss masse. For yr hadde jo lovd oss godt vær. For første gang denne sommeren skulle det være 18 grader og ikke regn.
Det begynte ganske bra, 18 grader og ikke regn. Jeg hadde selvfølgelig på meg mygghatten, hvordan man kan klare seg uten i Finnmark i juli skjønner ikke jeg i hvert fall.
Fremdeles fint vær - alle hundene på line, rolig og fint vær. Vi prøvde fiskelykken, men det var ikke et lite napp engang. Og plutselig begynte det å høljregne. Himmelen åpnet alle sine sluser, og dette var jo ikke meldt, så Ann-Iren mente at dette kun var fantasi....
Men litt forhutlet ser hun ut her hun sitter. For våt rakk vi jo å bli.
Pål ble også blaut og trøtt, og vi sovna alle sammen i teltet.
Vi våkna noen timer etterpå, det var overskyet, og vi fisket litt til. Ingen napp, men vi hadde jo heldigvis nødproviant med oss. Indrefilet og grønnsaker, med en deilig rødvin til. Da er det ikke så verst å være på vidda.
Ny patent; soveposetrekk i sko - funket som fy!
Trenger ikke å slurve med maten selv om man er helt på vidda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir så glad for tilbakemeldinger og respons så legg gjerne igjen en hilsen :-)